Latin-America

Nå er det en eviighet siden jeg har oppdatert – igjen! Siden 1.mars har jeg reist rundt i Peru sammen med Julie.
Jeg kom til Lima en dag før Julie. Jeg dro for å besøke familien min her. Tanten, onkelen og kusinene til mamma imigrerte til Peru for en del år siden. Jeg møtte tante Aud og mannen og barna hennes og de var fantastisk gjestfrie, de tok meg med ut på middag og sørget for at jeg fikk prøve Perus spesialiteter. Følte meg veldig velkommen og da jeg skulle reiste for å møte Julie på flyplassen neste morgen insiterte de på å kjøre meg så klokken 05.00 var de utenfor hostellet mitt.
Vi kom til flyplassen i god tid og så at flyet allerede hadde landet. Vi ventet og ventet, men ingen Julie. Jeg begynte å bli rimelig stresset for at hun hadde glemt å søke elektronisk om visum til USA siden hun skulle reise gjennom, det skjedde nemlig med noen jeg møtte i Nicaragua og de måtte reise tilbake igjen. Men tilslutt kom Julie – uten baggasje. American Airlines hadde rotet bort baggasjen hennes så det var ikke stort mer å gjøre med det den dagen.

Vi hadde noen dager i Lima før vi reiste til Cusco. Vi skulle egentlig ha gått Machu Picchu som alle andre vi møtte i Cusco, men siden det er stengt ble vi bare i Cusco. Vi hadde fått en alternativ tur å gå, men vi møtte noen svenske jenter som hadde gått den og de sa det var det jævligste de hadde gjort så vi var glad vi ikke gjorde det. Og så høyt det er over havet merket man at kondisen ikke var helt der den skulle vært. Etter at vi kom på torsdag dro vi for å ri. Jeg som så vidt har sittet på en hest før var litt nervøs, men den var like lat som meg så det gikk helt fint og sakte. Vi reiste for å se den store Jesus statuen på lørdag, det er ikke stort å si om det, men vi følte vi måtte gjøre noe annet enn å shoppe, som vi har gjort alt for mye her. Vi møtte noen svenske gutter og gikk ut med de etterpå for å sjekke utelivet i Cusco. På mandag reiste vi til Sacred Valley og så noen andre inkaruiner enn Machu Picchu. Det var fint å i hvert fall ikke vite hva vi kom til, tror ikke jeg hadde blitt så overrasket over Machu Picchu siden man har sett så mange bilder. Det er i alle fall det jeg trøster meg med.

Etter Cusco reiste vi tilbake til Lima for en dag og så neste dag til Iquitos i Amazonas jungelen. Iquitos var et høl, unnskyld uttrykket, men en by med 500 000 innbyggere midt i jungelen blir helt feil. Og 23 000 tuk-tuker. Så vi reiste ut i jungelen i 4 dager, 3 netter og det var helt fantastisk. Vi fikk en liten hytte, men siden begge to er livredde for edderkopper valgte vi å sove i hengekøyene på verandaen med myggnetting i stedet. Vi padlet kanoturer, gikk på jungelturer, svømte i elven som er så brun at man ikke kan se sine egne hender engang, rett etter at vi hadde fisket pirajaer, vi så aper, sommerfugler, slanger, tarantellaer så store at de spiser fugler, og to helt utrolig solnedganger. Vi sovnet hver kveld til rare jungellyder og insekter som prøvde å komme inn i myggnettingen. Guiden vår var fra jungelen og hadde masse kunnskap. Kort oppsummert, det var den opplevelsen som har gjort størst inntrykk på meg så langt og selv om mosquitoene var overalt var det noe jeg aldri ville vært foruten.

Etter Amazonas hadde vi to dager i Lima før vi reiste oppover kysten. Vi fikk for oss at vi skulle gå til frisøren siden det er så billig. Jeg har jo frisørskrekk så jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Jeg spurte om de kunne tynne ut håret mitt, men ikke klippe det. Og jada, det var ikke noe problem så halvparten av håret mitt forsvant vel den dagen og hun skulle absolutt klippe det, men det er bare klipt noen steder og det er ikke likt på begge sider. Så det spørs om det ikke blir en liten tur til frisøren når jeg kommer hjem igjen., Julie var vel ikke strålende fornøyd hun heller, selvom jeg synes hun ble veldig fin da.

Vi hadde fått tips om å reise til en liten strandby som het Lobitos så det var første stopp. Tok nattbussen som tok 16,5 timer og vi fikk middag, frokost og vi spilte bingo på bussen. Da vi kom til Lobitos så vi at de som tipset oss om det tok ønsket vårt om en rolig strand litt for bokstavelig. Det var ikke i nærheten av en by engang, det var bumfucknowhere. Det var en restaurant som også fungerte som butikk og vi bodde i noens hus. Det var for mye vind til å ligge på stranda og perfekt for erfarne surfere. Så vi følte oss ganske malplassert og bestemte oss for å reise videre neste morgen.
Vi ville til Mancora, men hadde hørt mange si det var en festeby med hippier og at det ikke var noe fint der. Men vi ville sjekke det ut, for en natt i det minste. Da vi kom fram fant vi et hotell litt utenfor sentrum og rett på stranda. De såkalte hippiene var folk som lagde sine egne smykker og reiste rundt i Sør-Amerika for å selge de. Og de var kjempevennlige. Vi prøvde å surfe og det gikk heldigvis litt bedre enn da jeg prøvde på Hawaii, men jeg blir nok aldri noen surfer for å si det sånn. Ellers har vi slækkan på stranda og kost oss. En av de andre dagene bestemte vi oss for å ta en tuk-tuk til en hot spring i nærheten. Det var en rimelig humpete tur og oppe i ørkenfjellene var det et knøttlite basseng. Vi badet og smørte leire i hele ansiktet, det skulle visstnok være bra for huden, men jeg har mine tvil. Vi likte Mancora veldig godt, men en uke holdt lenge..

Nattbussen tilbake til Lima tok 18,5 timer, men vi hadde kjøpt billetter på førsteklasse, det vil si at vi hadde stressless lignende seter og tv’en rett foran oss, ren luksus! De to siste dagene i Lima gikk kjempefort, Julie tok sjansen på å gå til frisøren igjen, jeg holdt meg unna, men spanderte på meg en pedikyr og fotmassasje til hele 50 kr i stedet, og det endte med at hun klipte over neglbåndet mitt så nå har jeg en mindre infeksjon. Tror jeg skal holde meg unna alt som heter skjønnhetssalonger fra nå av. Det er en grunn til at det er så billig.

Nå er jeg tilbake igjen i Lima og Julie reiste hjem på torsdag. Det er kjemperart, vi har reist sammen en måned og jeg kommer savner henne masse allerede. Så nå bor jeg hos familien min her, påskehelgen var jeg i Ica, en ganske stor by i ørkenen. Der bodde vi hos niesen til Daria, hushjelpen til tante Aud. Daria kan ikke et ord engelsk og snakker til meg på spansk så fort at man skulle tro jeg snakket flytende, men hun er helskjønn. Hun har jobbet for tante Aud i 43 år.

Dagen da vi kom til Ica tok vi taxi til Huacachina, en oase i ørkenen og så på solnedgangen. Man kan også sandboarde her, men det gjorde vi ikke. Jeg hater jo sand så det var egentlig greit nok for meg. Vi reiste tilbake og siden det var langfredag var det en stor prosesjon i sentrum. Det bor rundt en halv million mennesker i Ica så det masse folk! Jeg var litt nervøs for at vi måtte i kirken, for jeg er jo ikke kristen i det hele tatt og føler meg ikke helt komfortabel i kirker, men vi sto heldigvis bare ute og så på den enorme Jesus-statuen de bar på. Det var er ganske annerledes enn påskefeiringen hjemme.
Dagen etterpå sto vi opp seks og reiste til Paracas der tante Aud har et sommerhus. Det ble ganske ødelagt i jordskjelvet i 2007, men det står enda i hvert fall. Jeg og Daria reiste til Ballestas Islands, en liten øygruppe utenfor Paracas. Det var masse sjøløver og noen pingviner der, kjempefint! Etter det reiste vi tilbake til Ica og så til Tacama, en vingård der vi lærte litt om hvordan de lager vin, men det ble enda mer vinsmaking. Daria var kjempesøt og kjøpte den ene vinen jeg likte til meg. Gjestfriheten de viser her er helt overveldene, bare jeg skal ha en flaske vann kommer det ikke på tale at jeg skal betale den selv. De lager mat, rydder opp og hvis jeg spør om jeg skal hjelpe til vifter de meg bare bort. Og selv om jeg bare kan litt spansk, snakker de til meg og forklarer meg de riktige ordene jeg skal bruke. Heldigvis var mannen til den ene datteren med og han snakket litt engelsk så jeg var ikke helt fortapt.

Så nå sitter jeg som sagt i Lima og venter på et kort jeg trenger for å reise videre, men er ikke helt siikker på hvor jeg skal enda. Hadde tenkt meg til Ecuador og Colombia, men Monica, den ene datteren til Aud har reist i Chile, Argentina, Paraguay og Brasil så det frister litt å reise til noen av de stedene hun har vært. Jeg får se hva det blir til, men har nok noen dager her i Lima først.

Jeg møtte Renuka på busstasjonen i San Jose og vi reiste videre til Panama sammen. Vi hadde bestemt oss for å reise til Bocas del Toro, en øygruppe i det karibiske hav, meeen vi hadde glemt å sjekke værmeldingen. Så vi hadde to dager med sol og resten pissregnet det for å si det mildt.

Den første dagen tok vi vanntaxi over til en liten øy og dro på stranda. Neste dag dro vi og snorklet og på Red Frog Beach, en strand med små røde frosker som ikke lever noe annet sted. Vi ble kjent med to canadiske jenter da vi var ute å snorklet, Kim og Janna, så vi dro ut etterpå. Utelivet var som i Sør-Europa og neste dag ble ganske lite produktiv. Det var kjipt for det var den siste dagen med sol. De to neste dagene kunne vi så vidt gå ut og når vi måtte hadde vi vann til anklene. Og når man er på en øy er det ikke stort man kan gjøre, men vi hadde det gøy.

Jeg hadde bestilt flyet mitt til Peru, som kostet en god del av budsjettet mitt og dagen vi skulle reise var det en leirskred så den eneste veien til Panama City ble stengt. Vi ble ganske stresset av dette, men den åpnet heldigvis senere så vi kom oss på nattbussen. Det var småskummelt og se ut av vinduet der veien hadde rast, men regnet hadde stoppet så det gikk bra. Da vi kom fram til Panama City hørte vi om jordskjelvet i Chile og at det var tsunamivarsel for blant annet Panama. Hostellet vårt var rett ved vannet, men ingen så ut til å ta det særlig seriøst så vi reiste for å se på Panama kanalen. Det er den største turistattraksjonen jeg har vært på så langt, det var stappfullt med eldre amerikanere og det var virkelig ikke mye å se på egentlig. Jeg skulle tidlig opp for å fly neste morgen så det var enda en rolig lørdag.

De siste to månedene har gått utrolig fort, men har møtt masse fantastiske mennesker og det har vært veldig lærerikt og reise alene. Man blir kjent med så mange flere enn når man reiser sammen med noen og det er jeg på en måte glad for, men det skal bli veldig deilig å se Julie i Peru igjen!

Nå er det veldig lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men alt har skjedd så fort de siste ukene. Kort fortalt etter jeg reiste fra Mexico reiste jeg ned til Honduras og møtte Brad og Leon igjen. Bussturen ned tok tre dager og jeg var vel stort sett den eneste turisten hele veien så spansken min fikk i hvert fall kjørt seg! Jeg kunne skrevet et helt blogginnlegg om bussturen, men det har jeg ikke tid til.

Kom fra til Bay Islands og var der i to netter. Vi slappet av på stranda og prøvde å dykke. Det var kjemperart å puste under vann og det tok litt tid før jeg ble vant til det, men det er absolutt noe jeg vil prøve igjen! Revet vi dykket på hadde ikke så mye å se på, synes jeg så mye mer da jeg snorklet i Australia og Fiji, men det var noe helt annet.

Etter Honduras reiste vi til Nicaragua og bodde en natt i hovedstaden Managua hvor vi fikk streng beskjed fra hotellet om å ikke gå noe sted, men ta taxi fordi det var så utrygt. Og Lonely Planet sier Nicaragua er det tryggeste landet i Mellom-Amerika.. Vi reiste til Isla de Ometepe, en øy dannet av to vulkaner i en innsjø. Det skal jeg ikke si stort om, den opplevelsen kunne jeg igrunn vært foruten.

Vi reiste fra Nicaragua til San Jose i Costa Rica. Jeg har jo planlagt altfor dårlig, dette med å ikke ha noen plan har ført til ganske mye stress, så jeg hadde bare to netter i Costa Rica. Men det var egentlig ganske greit, man kan jo alltids reise tilbake. Så etter San Jose sa jeg hade til Brad og Leon og reiste videre til Panama for å møte Renuka igjen.

Og ja, laptopen min ble stjålet i Honduras så har vært uten en god stund. Og det digitale kameraet gikk til helvete så har ikke fått tatt så mye bilder, men skal laste opp de jeg har fra speilrefleksen så fort jeg får litt bedre nett

Mandagen etter Lake Atitlan var det tid for å sette seg på buss nummer en til San Cristobal, en busstur på ni timer og så en busstur derfra til Puerto Escondido tre timer senere på tretten timer. Puerto Escondido var kjempefint, men jeg var syk så det er nok ikke derfra jeg kommer til å ha mitt beste minne. Men strendene og solnedgangen gjorde det absolutt verdt å reise dit. Møtte de to australske guttene jeg skal reise litt med der og de er morsomme gutter, Brad og Leon. Vi kommer godt overens, men de skal reise mye fortere enn det jeg har planlagt så får se hvor mye jeg reiser med dem. Og siden vi ganske ofte har et rom i stedet for å bo på dorms går mesteparten av dagen bort på å krangle om hvem som skal sove hvor.

Vi reiste fra Puerto Escondido til Oaxaca etter tre dager. Det var den absolutt verste bussturen jeg har hatt noensinne, med en ganske suicidal bussjåfør. Veiene var svingete konstant i 6 timer og sjåføren kjørte forbi uten noe sikt i det hele tatt. Vanligvis sover jeg gjennom hele bussturen, men hadde ikke sagt nei takk til en valium eller tre om jeg måtte tatt den bussturen der igjen!

Oaxaca var veldig autentisk mexicansk, og vi brukte dagene på å rusle rundt i byen og slappe av egentlig. Den siste dagen leide vi en taxi og dro til en Mezcal fabrikk. Mezcal er en type alkohol som ligner litt på tequila, men det er vanlig å smaksette den med alt fra kaffe til pasjonsfrukt. Vi fikk smaksprøver og spiste mark. Det høres sikkert ganske fælt ut, men det smakte igrunn ingenting.

Etter Oaxaca reiste vi til San Cristobal de las Casas, en herlig by i kolonistil oppe i fjellene i Mexico. Var der bare en natt, men jeg likte meg veldig godt der. Palenque var neste stopp på turen, og der bodde vi ute i jungelen. Den første natten klarte jeg meg veldig fint, men den andre natten sov jeg ikke et sekund. Rett før jeg skulle legge meg fikk jeg øye på et monster på veggen. Jeg har sett australske kjempeedderkopper, men den saken her var større enn noe jeg noensinne har sett! Her er den største fordelen med å reise med gutter, man er garantert ikke den som må bli kvitt krypet. Selv om jeg skal innrømme at om det hadde stått mellom meg og Leon, hadde det vært mye mulig det faktisk hadde blitt meg.

Vi så mayaruinene i Palenque som var omringet av jungel, ganske imponerende. Høydepunktet var Agua Azul dagen etterpå, en rekke med herlige fossefall og naturlige små ”boblebad”. Det føltes som å være 10 år igjen, vi lekte i vannet hele dagen og det er en av de beste dagene jeg har hatt så langt!

Guttene skulle videre til Playa del Carmen etter Palenque og jeg skulle reise til Honduras. MEN planer endres så jeg ble med de. Var i Playa del Carmen i fjor også og det er en av de største turistfellene i Mexico, men etter så lang tid i innlandet var det faktisk veldig deilig. Maten er god, utelivet er bra, menneskene er hyggelige og det er billig. Vi ble kjent med noen australske og britiske som vi hang en del med så når Brad og Leon dro til Guatemala på søndag ble jeg igjen et par dager. Da de spurte om jeg ville være med videre til Isla Mujeres booket jeg billetten min til Honduras. Det hadde vært kjempegøy, men for tredje gang hadde blitt for mye. Playa har vært en ”ferie fra ferien”, men nå er jeg klar for litt mindre turister og mer opplevelser.

Puerto Escondido

Oaxaca

San Cristobal

Palenque

Misol-Ha og Agua Azul

Playa del Carmen

Nå har det gått lenge siden jeg har oppdatert her, men her kommer det. Søndag for to uker siden var vi på markedet i Chichicastenango. Det var gøy, men slitsomt. Det var mye å kjøpe, men ”gringopriser” så halvparten av tiden brukte man på å prute. Vi møtte Susie og Tom på bussen, et australsk par fra Antigua og noen andre australienere og en tysk jente så vi spiste lunsj sammen. Det var en liten gutt som hadde fulgt etter oss en stund og prøvd å selge oss ting så vi spanderte frokost på han, man skal vel egentlig ikke gjøre det, men han var helskjønn! Etterpå var han ganske behjelpelig med å si om prisene var for høye eller ikke. Han hang etter oss hele dagen og fikk solgt alle tingene sine tilslutt, så tror han hadde en super dag. Jeg fikk øvd på spansken min også og den kommer seg dag for dag.

Hele den siste helgen i Guatemala var ren avslapning, vi spiste god mat og koste oss hele helgen, leide kayaker på lørdag og innsjøen var fantastisk. Så hadde vi avskjedsmiddag med Tom og Susie på søndag, vet ikke om jeg får se noen av de igjen, men vi skal til noen av de samme stedene så forhåpentligvis.

Chichicastenango

Lake Atitlan

Fra Belize dro jeg videre til Flores i Guatemala med Zac og Ryan, de to amerikanske guttene. Jeg tilbrakte dagen i Flores før jeg tok nattbussen til Antigua. Lonely Planet boken min sier så mye om hvor farlig Guatemala er så jeg var litt smånervøs, første døgn i Guatemala og jeg er allerede på nattbussen. Men igjen, man hører alltid om de verste historiene. Flores for eksempel virker som en fredelig liten by, men Kevin, canadieren, møtte en gutt som hadde sittet på en fortausrestaurant etter at det var blitt mørkt og noen hadde kommet bort til han, satt en pistol mot hodet hans og tatt alle sakene han hadde. På en restaurant! Vi hører historier som det stadig vekk, men jeg regner med at farlige ting kan skje uansett hvor i verden man er, man bør bare være litt forsiktig. Jeg digger virkelig Guatemala, det er masse å gjøre og se her, menneskene er hyggelige og det er veldig billig.
Jeg var en halvtime i Antigua før jeg tok bussen ned til Monterrico. Endelig sol og varme! Planen var å bli to netter i Monterrico, men jeg hadde det så bra og møtte så mange at jeg ble fire i stedet. Bursdagen min ble feiret på lørdag, alle var virkelig søte og snille mot meg, tror det er den beste bursdagen jeg har hatt. 21 er ikke veldig stort i Norge, men det er stort alle andre steder så alle gjorde en ganske stor greie ut av det, men jeg klagde ikke, det var supert!
Etter Monterrico reiste jeg opp til Antigua og møtte Lisa og Danielle fra Belize igjen. Onsdag skulle vi klatre en aktiv vulkan og jeg skulle gjerne sagt at jeg faktisk gjorde det, men tirsdag kveld var ladies night med drinker som kostet 2kr stykket og som vi fikk blande selv så formen var ikke helt på topp dagen etterpå. Jeg hadde betalt for bussturen og alt, men i siste øyeblikk bestemte jeg meg for å ikke dra. Lisa og en indisk jente fra London, Renuka, klatret allikevel. Jeg gikk å la meg klokken ti og klokken elleve kom de tilbake og det hadde vært helt forferdelig! De begynte å klatre altfor sent så det var virkelig mørkt når de kom opp dit lavaen var og de kuttet seg opp på stenene og skoene smeltet på grunn av varmen. Jeg tenkte å kanskje klatre den dagen etter med et australsk par vi har blitt kjent med, men det hørtes ikke særlig hyggelig ut så jeg lot være og angrer egentlig ikke på det. Jeg skal uansett tilbake til Antigua om ikke så lenge så har muligheten til å gjøre det da.
Lisa reiste hjem til Australia på torsdag, det var ganske trist, men sånn er det når man reiser, jeg har i hvert fall en god unnskyldning til å besøke henne i Melbourne nå. Torsdag var det ladies night igjen(Antigua har ladies night hver kveld), men alt stenger ett i Antigua så det var en rolig kveld. Fredag reiste jeg til San Pedro ved Lake Atitlan med Renuka og det er virkelig fantastisk vakkert her, masse små landsbyer rundt en stor innsjø med vulkaner i bakgrunnen. Vi gikk ut å spiste en fantastisk biffmiddag for 25 norske. Jeg skulle nesten ønske maten ikke var så billig her, jeg trodde jeg kom til å miste noen kilo mens jeg reiste, men det ser rimelig dårlig ut for øyeblikket. Kanskje jeg klatrer en vulkan her i stedet, hadde ikke hatt vondt av det tror jeg.
Planen videre nå er å dra til en by kalt Chichicastenango på søndag for å gå på markedet der og så videre opp til Mexico og se litt av vestkysten. Så det blir nok en nattbuss eller to på meg den kommende uka, takk gud for sovepiller sier bare jeg! Så blir det en kjapp tur innom Guatemala igjen før jeg reiser videre til Honduras. Har bestemt meg for å droppe El Salvador, har virkelig ikke tid til det og liker å bli lengre på et sted og ikke stresse. Meeeeen planer endres alltid så jeg skal ta det som det kommer og se hva som skjer.

Jeg har reist ”alene” i over tre uker nå, men merker jeg trenger litt alenetid snart, har vært rundt folk 24/7, er virkelig glad for at jeg reiser alene og kan gjøre det jeg føler for. Og jeg har møtt utrolig mange, flere enn jeg hadde møtt om jeg hadde reist med noen tror jeg. Har fortsatt fire måneder igjen, men er redd de kommer til å gå farlig fort. Reisen har i hvert fall gått overall forventning så langt og jeg nyter hvert øyeblikk

Monterrico

Antigua

Etter å ha vært i jungelen bestemte jeg meg for å reise tilbake til kysten. Så da var det nok en nattbuss til Tulum, en liten by i Mexico. Jeg kom til Tulum tidlig på morgenen så jeg fant et hostel og gikk for å se ruinene som ligger på stranda. En halvtime etter at de åpnet var det ikke mange andre å se så jeg fikk stedet ganske for meg selv. Resten av dagen ble tilbragt på stranda hvor det var ganske mye vind, men sterk sol så jeg ble selvfølgelig LITT solbrent.. Hostellet som kostet 60 kr natten var virkelig et av de verste jeg har bodd på. Man kunne bokstavelig talt ikke lukke døren på toalettet uten å sitte sidelengs og døren til dusjen kunne man ikke lukke i det hele tatt.
Dagen etterpå hadde jeg fått nok av Tulum og siden jeg fortsatt var solbrent var stranda lite aktuelt så jeg bestemte meg for å dra videre til Belize. Et kvarter før bussen gikk fant jeg ut at den gikk 16.55 og ikke 17.55 slik jeg trodde. Så da var det bare å hoppe i en taxi og stresse til busstasjonen. Men jeg rakk det heldigvis. Jeg kom til Belize klokken ti på kvelden og tok inn på et heller shabby hotell hvor jeg fikk beskjed om at det ikke var trygt å gå ute så da var det ikke annet å gjøre enn å køye. Siden de ikke har noen hostell i Corozal ble det enkeltrom, men deilig å endelig få en natt der man ikke våkner av at folk ramler inn og ut til alle døgnets tider.
Fergen til Caye Caulker gikk klokken seks neste dag. Ble kjent med to jenter fra Nederland og Australia, en gutt fra Canada og to amerikanske gutter så da vi kom fram bestemte vi oss for å leie en leilighet på stranda.
Caye Caulker er en bitteliten øy i det karibiske hav. Man kan gå rundt hele øya på kort tid, de eneste ”bilene” her er golfbiler og traktorer, veiene er dekket av sand og rastafari kulturen lever i beste velgående. Det er som et mini-Jamaica. Nå skal jeg ærlig innrømme at været ikke var det beste, det har regnet, vært overskyet og kaldt, men dagen vi dro var det sol og varmt, typisk! Vi koste oss forde, gikk ut å spiste god mat og slækkan max ellers.
Kevin fra Canada dro fra oss på tirsdag, mens resten av oss dro til San Ignacio neste dag. Bodde nok en gang i jungelen, men her var det ganske koselig faktisk. Vi gikk til noen mayaruiner i nærheten og hadde så å si hele stedet for oss selv, så vi satt på toppen av en stor mayapyramide og dinglet med bena mens vi kunne se howler monkeys i tretoppene, fantastisk.
Belize har vært mye dyrere enn Mexico og været var ikke helt som forventet, men møtte noen herlige mennesker så jeg ville ikke vært foruten å dra hit, men jeg kommer nok ikke tilbake heller.

Ruinene i Tulum

Belize

Jeg kommer ikke inn på bloggen min på blogg.no så var nødt til å flytte bloggen hit, men nå har jeg i hvert fall tilgang

36 timer etter at toget mitt til Gardemoen gikk var jeg på plass på hostellet mitt i Cancun. Jeg møtte to norske jenter på flyplassen i London som skulle reise jorda rundt så jeg satt sammen med de i ti timer og ventet på flyet neste morgen til Houston. Etter trusebomberen fra Al Quaida som skulle sprenge et fly i USA var flyet halvannen time forsinket på grunn av sikkerhetshensyn. De måtte altså gå gjennom håndbagasjen til alle som skulle på flyet og det var ikke akkurat få. Jeg som ikke hadde sovet hele natten tenkte at nå skulle jeg ta meg en sovepille og sove hele turen gjennom. Og det gikk jo greit helt til vi fikk vanvittig turbulens som varte i to timer. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke digger å fly, men jeg var på nippet til å ta opp telefonen og ringe de nærmeste for å si at this is it.

Framme i Houston var det heller ikke så greit. Ikke for å være dømmende her, men det er vel ganske kjent at amerikanere ikke topper lista når det kommer til geografikunnskap og reising. Så at en 20 år gammel jente kunne jobbe og spare opp penger for å reise fra Mexico til Brasil hadde de vel ikke helt troa på. Det endte jo opp med en skikkelig bagasjesjekk og utspørring av en maktsyk sørstatsamerikaner. De norske jentene som smuglet kokain i Bolivia gjorde vel ikke saken bedre, men jeg kom meg gjennom til slutt. Da var det 50 minutter til neste fly gikk og jeg hadde ikke sjekket inn bagasjen. Jeg var lite keen på å tilbringe nyttårsaften i Texas så jeg stresset som en gud og rakk det!

På bussen inn til Cancun møtte jeg av alle mennesker en norsk gutt fra Skien som bodde på et hostel i sentrum så jeg bodde der en natt, men Cancun er det hyggeligste stedet å være. Etter å ha reist så lenge er ikke en dusj uvelkomment, men varmt vann er en luksus jeg tror jeg kan se langt etter de neste fem månedene så det er godt det er varmt ute! En annen ting jeg lærte ganske fort å si er ?Hablo muy poquito español?. Så mens jeg står der og prøver å fange opp et og annet ord på spansk prater de i vei som om de ikke hørte muy poqiuto(som betyr veldig lite). Jeg skal definitivt friske opp spansken om jeg vil komme meg hele veien ned til Brasil.

Fra onsdag til lørdag var jeg på Isla Mujeres og feiret nyttår. Nyttårsaften her er noe helt annet enn hjemme, folk holdt det gående til klokken åtte på neste morgen, til og med barna var så lenge oppe. De hadde liveband og dans på torget og alle diskotekene var oppe til soloppgang. Neste dag ble det bare slækking, har blitt kjent med to australienere og en amerikaner så vi har vært ute og spist og kost oss hver dag. Budsjettet mitt er på rundt 300 kr per dag og jeg lever som en konge.

Planen var egentlig å dra til Tulum og Belize etter Isla Mujeres, men været har vært ganske dårlig de siste dagene så på impuls ble jeg med de australske til Palenque, en jungelby i Mexico. Vi tok nattbussen fra Cancun i natt og var framme i to-tiden i dag. Vi bor på et hostell med rundt 20 mennesker og det er nesten ingen mennesker her så jeg gleder meg til å komme videre etter å ha sett ruinene. Så i morgen skal jeg bare sove og prøve å finne ut hvor turen går etter dette, onsdag blir det ruiner og fossefall i jungelen. Har blitt i Mexico lengre enn planlagt, men man kommer fort inn i mañana rytmen og tar ting litt som de kommer. Så neste gang jeg oppdaterer er det enten fra Belize eller Guatemala [/b][/b]